Vi har tatt en prat med Nyt Norge-veterinær Solveig Bugge Sveri for å få høre hvorfor det er slik at vi i Norge bruker så lite antibiotika, og hva det betyr for forbrukere.
Hvordan kan det ha seg at vi bruker så lite antibiotika her i landet?
–Først og fremst skyldes det at vi i Norge er veldig flinke til å sørge for at vi har friske dyr, og friske dyr trenger ikke medisin, sier hun.
− Vi er spesielt flinke til å ikke bruke antibiotika unødvendig eller feil dersom et dyr er blitt sykt. Det kan både kua og du være glad for!
Antibiotikabruk per land i 2021
Alt starter hos bonden
–I Norge følger vi et godt prinsipp, og det er at friske dyr ikke trenger medisin. Og dyra våre er generelt veldig friske, sier Solveig.
Det er mange grunner til at norske dyr er friske. Alt starter hos bonden, og den norske bonden tar godt vare på dyra sine.
Norske bønder følger veldig strenge regler for godt dyrehold. Vi har gode systemer som husdyrkontrollene og KSL som lar produsent, veterinær og varemottaker følge opp den enkelte besetning. Da kan vi også legge stor vekt på forebygging av sykdom og ta andre grep enn å medisinere. -Ingenting er jo bedre enn å holde dyra friske og sørge for at de ikke blir syke i utgangspunktet, sier Nyt Norge-veterinæren.
Sunne dyr og godt avlsarbeid
Videre skyldes den gode helsa at norsk landbruk har gjort et enormt godt avslarbeid for å avle fram friske og robuste dyr, der også helse vektes og ikke bare høy produktivitet.
–Ja, og det er faktisk ingen selvfølge. I noen land har de for eksempel vært opptatt av å utvikle kyr som melker mye. Men ei kvige som ikke klarer å få kalv, den melker ikke mye uansett. Ei syk ku eller ei ku som er dårlig til beins og har mye vondt i kroppen, den melker heller ikke mye.
− Her har vi vært opptatt av å utvikle dyr som er friske, og vi er opptatt av at de har det bra, at de får gå på beite. Det er ikke gitt i alle land.
Små besetninger og kaldt klima
− Mindre besetninger enn ellers i Europa gir lavere smittepress. Det er også en fordel at vi er et langt land med mye plass, da har vi naturlig større avstand mellom dyrehold.
Vi kan nok klage over både vinter og kulde, men når det kommer til smitte er det fint å være beskyttet av vann på flere kanter.
– Det er heller ikke så dumt å legge landet i en fryseboks noen måneder av gangen.
Riktig medisinering
I Norge har vi dyktige veterinærer og flinke produsenter som vet å bruke riktig legemiddel mot riktig sykdom. Antibiotika har ingen effekt på for eksempel smerter, og det er heller ingen grunn til å gi det forebyggende. Vi har også et strengt regelverk knyttet til hvilke stoffer som kan inngå i fôr og andre innsatsmidler.
– I andre land gis antibiotika som vekstfremmende og forebyggende gjennom fôret. Det er ikke lov i Norge – noe vi skal være veldig glade for.
Solveig forteller at norske dyr selvsagt får antibiotika dersom de blir syke. Det er for øvrig veldig strenge regler for når vi bruker antibiotika, og hva slags antibiotika som brukes. Har et dyr først fått antibiotika, er det streng tilbakeholdelsesfrist. All antibiotika er garantert skilt ut av kroppen til dyret før kjøttet ender opp som kjøttdeig i fredagstacoen din. Norsk kjøtt er kjøtt fra friske dyr.
Hvorfor er det viktig å begrense antibiotikabruk?
Strenge regler for bruk av antibiotika, er viktig for å unngå at det utvikles resistente og – enda verre – multiresistente bakterier. Enkelt forklart er det slik at dersom bakterier utsettes for antibiotika så vil de svakeste bakteriene dø. De sterkeste bakteriene, om så bare én prosent, kommer styrket ut av møtet. De vil mangedoble seg og bli en koloni av skumle superbakterier.
–Da må det sterkere lut til neste gang vi vil slå dem, og dermed er vi inne i en ond sirkel. Vi har det gående helt til vi sitter igjen med bakterier vi rett og slett ikke har kur mot.
–Men dette er det verst tenkelige utfallet.
– La oss heller skryte av den gode jobben som er gjort i norsk landbruk. Det er hyggeligere og det er vel fortjent.
− Vi i Norge har mye å være stolte av og glade for, med andre ord.
Solveig Bugge Sveri er veterinær og seniorrådgiver i Stiftelsen Norsk Mat som forvalter Nyt Norge-merket og KSL (Kvalitetssystem i landbruket).