Vi i Norge har lange tradisjoner med å dyrke og spise poteter. Den er allsidig, hardfør og en god energikilde, og den har en viktig betydning for vår matsikkerhet.
Norsk potet i maten
Poteten har fått et ufortjent dårlig rykte. Den har blitt ansett som kjedelig, usunn og lite tilpasset et globalisert kosthold. Den trenger være verken kjedelig eller usunn, og kan brukes i og til nesten alt: som tilbehør til kjøtt, fisk, steker og burgere og som ingredienser i paier, middagskaker og bakverk, eller alkohol (sprit og akevitt).
Oppskrift på grønnsakskaker / latke (rivekaker i oppskriften) finner du her.
Frister en rustikk potetpai til middag i stedet? Oppskrift (avbildet under) finner du her.
Tips til deg som koker, skjær poteten opp i mindre biter så blir koketiden kortere!
Potet som næringskilde
Poteten har høyt innhold av karbohydrater (17%), og lavt innhold av fett og proteiner. Grunnet dens høye innhold av karbohydrater har den, med ulike kostholdstrender, blitt ansett som usunn, men karbohydrater er en viktig del av vår kroppsfunksjon og vår største energikilde (45-60% av daglig forbruk¹), da karbohydrater er mindre belastende for kroppen å omdanne til energi enn fett og proteiner. I tillegg til å være en god energikilde er den rik på vitamin C, som er en antioksidant og fremmer kroppens opptak av jern, og kalium, som – i moderate mengder – bidrar til å opprettholde normal hjertefunksjon.
Potetens vekst og fall
En potet er ikke bare en potet. Det finnes flere ulike sorter, og informasjon om deres egenskaper og bruksområder finner du her. Trenger du inspirasjon til potet til jul, finner du en guide her.
Da poteten kom til Norge på 1740-tallet, ble den møtt med stor skepsis, såpass at det ble satt inn potetprester for å oppmuntre til potetdyrking. Grunnet sin hardførhet for kaldt og vått klima har den evne til å vokse i nesten hele landet, og grunnet sin næringsverdi ble den promotert i et kosthold som ellers var næringsfattig og sykdomsfremkallende. Siden har den vært en viktig basisråvare i det norske kostholdet. I 2021 lå potetavlingen på 368 900 tonn². Med det har vi en selvforsyningsgrad for poteter på 75%³. Dette er likevel mye mindre enn før, for i 1954 produserte vi nesten fem ganger mer (1 400 000 tonn4), og poteten er ikke like populær til menneskelig konsum som før (96 423 tonn i 2020 – hvorav 27 363 er importert).
Poteten dyrkes delvis over og delvis under jorden, men det er kun poteten under jorden som er spiselig. Det over inneholder så store mengder glukalkoider, som solanin, at det er giftig for dyr og mennesker. Solaninproduksjonen stimuleres av sollys og varme5, så det er viktig at poteten oppbevares mørkt og kjølig etter plukking. Man frarådes sterkt å spise grønne poteter, da det er en risiko for å bli forgiftet, men dette er gjerne i større kvanta. I mørke og kjølige omgivelser har poteten lang holdbarhet, og derfor vil du kunne finne norske poteter i butikken året rundt.
Ta poteten tilbake
Sammen med Opplysningskontoret for Frukt og Grønt ønsker vi å fremme den norske poteten i kostholdet. Det er godt for matsikkerheten, lommeboken og for våre kropper.
Har du gode tips til bruk av potet, bruk gjerne hashtagen #diggpotet.
Se etter Nyt Norge-merket i butikken, så vet du det er norsk!
Referanser
Foto, hoved: Potet med jord. Kristin Sørensen, Tromspotet, Produksjonsorganisasjonen Ottar
¹ Karbohydrater. Norsk Helseinformatikk (NHI). Hentet fra https://nhi.no/kosthold/ernaring/karbohydrater/?page=5
² Potet- og grovfóravlingar. 2021. Statistisk Sentralbyrå (SSB). Hentet fra https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/jordbruk/statistikk/potet-og-grovforavlingar
³ Norsk landbruk – tall og fakta. 2021. Landbruksdirektoratet. Hentet fra https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/norsk-landbruk-tall-og-fakta
4 Potetferien er avlyst. 2017. Statistisk Sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og-publikasjoner/potetferien-er-avlyst
5 Krogh, Lise von. Ikke spis grønne poteter. 2018. Bra Mat. Hentet fra https://bramat.no/kosthold/matvarer/2061-ikke-spis-gronne-poteter