Gresskaret har et langt større bruksområde enn hva folk flest er klar over – og egner seg til mye mer enn skummel dekor til Halloween. Du trenger ikke dra langt for å finne det heller. Vi dyrker masse gresskar her i Norge også.
Gresskar til maten
Halloween er tid for gresskar. De står og lyser opp en mørk oktoberkveld, og er utskåret i skumle figurer for å skremme «trick or treaters». Tross lange tradisjoner er det få som vet hva man skal gjøre med innmaten.
På grunn av gresskarets høye vanninhold og milde smak, er den enkel å krydre og å bruke i forskjellige matretter. Den noe søte smaken kan minne om gulrot og søtpotet som gjør at den passer utmerket i kombinasjon med disse. Gresskar gir en særegen smak og kan blant annet brukes i paier og annen gjærbakst, supper, salater og rotmos, for å nevne noe. En kan også riste frøene og tilsette i salaten, ha en frokostblandingen, gjærbaksten eller rett og slett ha som snacks til kvelds.
Supergode oppskrifter med gresskar
Gresskar er næringstett
Gresskar er energifattig, og mesteparten av energien kommer fra karbohydrater. Ulike kilder gir ulike svar mellom 2-7%. Gresskar er rikt på vitamin A, vitamin C, magnesium og kalium. Vitamin A – i moderate mengder – reduserer risikoen for nedsatt syn, og da spesielt nattesyn, og vitamin C kan redusere risikoen for kreft. Magnesium – i moderate mengder – er viktig for et fungerende nervesystem, og kalium – i moderate mengder – opprettholder hjertefunksjonen.
Gresskarets opprinnelse og oppstandelse
Gresskar stammer opprinnelig fra Amerika, og har trolig blitt dyrket av urbefolkningen i 5000 år. Også i Mexico har det blitt funnet gresskarlignende frø fra 7000 til 5500 år f.Kr.
Gresskar kommer i mange ulike varianter – hele 700 forskjellige sorter faktisk! Størrelse, farge og vekt varierer, og den aller største som hittil er veid, var på hele 1054 kg!
Vil du vite mer om de norske gresskartypene, finner du en oversikt over deres navn, egenskaper og bruksområder her.
Halloween er en tradisjon som har slått rot i Norge, og det har ført til en stadig større gresskarproduksjon her til lands. I dag produseres det omtrent 200 000 Halloween-gresskar årlig for salg i norske dagligvarebutikker. Mesteparten av produksjonen foregår i Vestfold, i Lier og på Frosta.
Selv om oktober anses som gresskarmåneden, starter gresskarsesongen i september, og det er ingenting i veien for å bruke de utover høsten og vinteren også. Gresskar kan nemlig lagres flere måender dersom de oppbevares på et tørt og svalt sted (mellom 10-16°C). Gresskar er stort sett tilgjengelig fra starten av september.
Visste du at…
- Gresskar er i samme familie som melonen?
- Norges tyngste gresskar ble dyrket i Kristiansand, og veide hele 318 kg?
- Gresskar kan dyrkes på alle kontinenter i verden, bortsett fra Antarktis?
- Før i tiden ble gresskar anbefalt som kur mot slangebitt og til å fjerne fregner?
Kilde og bilder: frukt.no