Visste du at kålvekster har en familiehemmelighet? De inneholder noe helt eget som du har fryktelig godt av!
Kål er sunt
Grethe Iren Andersen Borge forsker blant annet på næringsstoffer i kålvekster ved matforskningsinstituttet Nofima på Ås.
− Kålvekster er så proppfulle av sunne stoffer at de kan betegnes som en sammensatt næringspakke. For eksempel er vanlig hodekål rik på vitaminer og fiber, den gir mange helsefordeler samtidig som den metter godt med sine langsomme karbohydrater og lave innhold av stivelse, sier Borge.
− Det mange ikke vet er at den også har en spesiell «familiehemmelighet» – en spesiell gruppe plantestoffer som bare kålmedlemmer har, glukosinolater. Dette er stoffer som plantene produserer for å beskytte seg mot dyr, og angrep fra insekter og mikroorganismer. Enkelte slike stoffer, kalt isothiocyanater (ITC) hemmer vekst av kreftceller, og befolkningsstudier viser at de som spiser mye grønnsaker, og spesielt kålgrønnsaker, har mindre risiko for ulike typer kreft, blant annet tarmkreft sier Borge.
Hodekålfakta
- Hodekålen tilhører korsblomstfamilien som består av grønnsaker som troner høyest på sunnhetsskalaen. I samme familie finner du kålrot, brokkoli, blomkål, grønnkål, rosenkål og rødkål, men også kinakål, ruccola, reddik, pepperrot, nepe og knutekål
- Den mange tilberedingsmåter – den kan spises som salat, i smoothie eller i suppe. Mest næringsrik er den dersom du damper den.
- Hodekål er en næringspakke med mye vitaminer, spesielt vitamin C, vitamin K, folat og mineraler, men den er også rik på fiber og inneholder i tillegg protein.
- Den kan dyrkes over hele landet og kan lagres frem til neste sesong.
- Hodekål har vært en del av kosten siden middelalderen.
Variasjon uten grenser
Tidligere var kålruletter og kålstuing vanlig på norske matbord, og nå er det sesong for fårikål. Det er gode muligheter til å servere for eksempel hodekål og kinakål med langt større variasjon, fra asiatiske retter til norsk husmanskost, fra suppe til fingermat. Hodekålen er svært allsidig og kan likegodt spises rå, som dampet eller kokt. Prøv ut disse oppskriftene:
Skal jeg gi ett råd er det å woke, dampe eller koke med lite vann – slik tilberedning bevarer flest av de helserelaterte kålstoffene, avslutter Borge.
Hva er integrert plantevern?
Integrert plantevern handler om å begrense bruken av plantevernmidler så mye som mulig ved å bruke andre dyrkings- og bekjempelsesmetoder som vi kjenner til.
Gjennom å finne andre måter å bekjempe skadedyr, sykdommer og skadelige innsekter på, så reduserer vi bruken av plantevernmidler. Norge ligger langt framme i dette arbeidet. Vi er blant de land i verden som bruker minst plantevernmidler i landbruket. Det kalde klimaet vårt hjelper selvsagt, men vi er også flinke til arbeide langsiktig og systemateisk mot målet om å faktisk bruke minst mulig plantevernmidler.
Her er de viktigste prinsippene
- Tenk integrert plantevern som et puslespill, der den enkelte bit er en metode som kan brukes i bekjempelsen. En kombinasjon av kjente teknikker og metoder gir til sammen den beste planteproduksjon.
- Typiske metoder for integrert plantevern er for eksempel godt renhold, riktig jordbearbeiding, dekking med fiberduk, bruk av gjerder som utestenger skadedyr, biologisk bekjempelse (bruk av levende organismer for å bekjempe skadegjørere).
- Kjemiske midler benyttes bare hvis andre forebyggende og direkte tiltak ikke fungerer tilstrekkelig
- Begrepet ble utviklet på 1950-tallet i USA da man opplevde at skadedyrene ble resistente mot kjemiske plantevernmidler, samtidig som deres naturlige fiender forsvant.
- Integrert plantevern nytter! I løpet av 25 år reduserte norske epleprodusenter bruken av plantevernmidler med 75 prosent (Erland 1997)
Du kan lese mer om hvordan norske bønder jobber med plantevern hos NIBIO
Takk til våre eksperter som har delt sin innsikt:
Grethe Iren Andersen Borge er Seniorforsker ved Nofima, Ås. Hun har doktorgrad i biokjemi og er en av Norges fremste forskere på kålfamilien. I tillegg er hun ansvarlig for forskningsprosjektet «Kålsmak» som skal gjøre kål mer attraktivt for forbrukerne.
Gerd Guren fra Norsk Landbruksrådgiving er fagkoordinator i grønnsaker og har i flere tiår inspirert Østfolds mange grøntprodusenter og rådgivere ellers i Norge med sin brede kunnskap og solide erfaring fra feltet.
