Kålrot – et sydlig preg av nord

Frukt og grøntHøstSommerVårVinter

Kålrot er smakfullt og næringsrikt, og en viktig rotgrønnsak for Norge.

Norsk kålrot i maten

Kålrot, eller kålrabi som det også kalles, er en ganske vanlig rotgrønnsak i det norske kostholdet. Den er vel mest kjent kokt i kålrotstappe, spesielt til pinnekjøtt til jul, men kan også spises rå som snacks, bakes i ovnen, kokes eller stekes i stekepanne. Den kan også spille en hovedrolle i suppe eller gratenger.

Hva med en forrykende grateng med norske rotgrønnsaker? Oppskrift på rotgrønnsaksgrateng finner du her.

Eller frister en lun kålrotpai i stedet? Oppskrift på kålrotpai med snøfrisk (avbildet under) finner du her.

Kålrot er Nordens appelsin

Kålrot, eller kålrabi, kalles ikke Nordens appelsin uten grunn. Den er – som appelsinen i syd – rik på vitamin C, som er et antioksidant som kan redusere risikoen for kreft og som fremmer opptak av jern i kroppen. Kålroten har tilnavnet fra andre verdenskrig hvor folk ikke hadde tilgang til appelsiner, og spiste kålrot i stedet. Ellers er den energifattig, med mesteparten av energien fra karbohydrater (6,5%) og kostfiber (2,7%). Den inneholder også en del kalium, som – i moderate mengder – bidrar til å opprettholde normal hjertefunksjon.

kålrot / kålrabi
Kålrot / kålrabi. Foto: Synøve Dreyer / Opplysningskontoret for frukt og grønt – frukt.no

Kålrot i Norge

Kålroten er hardfør, men krever mye vann og våt jord i vokseperioden. De dyrkes i nesten hele Norge, fra Vestfold til så langt nord som Troms (Troms og Finnmark). De kan dyrkes nesten hele året, fra juni til april, men i Nord-Norge settes frøene i mai-juni. I Norge spiser vi kun knollen, men bladene kan spises og spises i andre land, som for eksempel i Nederland.

Velg norsk – når du kan

Sammen med Opplysningskontoret for frukt og grønt jobber vi for å fremme norsk frukt, bær og grønnsaker i kostholdet. Det er smakfullt, næringsrikt og matsikkert.

Se etter Nyt Norge-merket i butikken, så vet du at det er norsk!

Referanser: 

Foto, hoved: Kålrotstappe. Mari Svenningsen / Opplysningskontoret for egg og kjøtt – MatPrat