Visste du at norske gartnere bruker små nytte-insekter for å holde skadeinsekter unna i veksthusene? Vi har tatt en prat om rosmarin, urter og snylteveps med gartnerne på Viken Gartneri Frosta!
Rosmarin til påske
– Urtefar? Ja, det kan du kalle ham, ler Ragnhild Eggen Viken, som har sendt oss et bilde av ektemannen, Jonas Viken, midt ute i havet av rosmarin i gartneriet deres, Viken Gartneri på Frosta i Trøndelag.
Om det lukter godt i gartneriet nå i påskeoppkjøringa?
– Åja. Når vi pakker urtene, kommer de i bevegelse og da frigjøres mye lukt. Det lukter fantastisk, ja, du kan kjenne det slå imot deg når du kommer inn, bekrefter urte- og salatgartnerene.
Hvordan skal vi ta vare på rosmarinen?
Påska er høysesong for frisk rosmarin, og den smaksrike urten er en sikker vinner sammen med påskelammet. Ingen tvil om at etterspørselen øker:
– I ei vanlig uke ellers i året sender vi ut 1.800 potter rosmarin. Nå i påskeuka sender vi ut 10.000, og ekstra mange også i ukene i forveien, sier Ragnhild, og forteller at de begynner å dyrke rosmarin til påske tre måneder i forveien.
– Hvordan steller dere med rosmarinen i gartneriet?
– Rosmarin liker lang veksttid, og trenger å få etablert seg godt. Den liker å tørke opp innimellom, og så er den jo veldig glad i ekte sollys. Uansett hvor mye kunstig lys den får, merkes det godt at sollys er det beste, forteller Ragnhild.
– Når dere først har stelt pent med plantene i oppveksten, hvordan tar vi vare på dem hjemme etterpå?
– Sett den i lyset. Ikke la den stå i vann, men la den tørke opp litt innimellom. Rosmarin liker ikke vann på bladene. Ellers er den ganske robust, når det blir varmere kan du fint plante den ute. Den er ganske enkel, er rådene.
Får hjelp fra nytteinsekt
På Viken Gartneri Frosta dyrkes urtene i veksthus under naturlige vekstbetingelser slik at de blir friske og smakfulle.
– Norsk rosmarin blir dyrket i veksthus, så den har optimale forhold hele året, sier Ragnhild.
I veksthuset på Frosta brukes det nytte-insekt (ofte kalt snylteveps) og limpinner istedenfor kjemiske plantevernmidler. Nytte-insektene er små hjelpere som settes ut i gartneriet, og som gumler i seg skadelige småfluer som er ute etter salat- eller urtemiddag.
– Vi bruker ingen kjemiske plantevernmidler her, bare tiltak som nytteinsekter og limpinner. Det er mange som tror at norske urter eller salater dyrkes fram ved hjelp av mye kjemikaliebruk, men det stemmer ikke. Jeg skulle ønske flere visste det, sier Ragnhild, som kan fortelle at de dyrker så mange som 39 forskjellige urter i gartneriet gjennom året.
– Norske urter er kortreiste, og derfor ekstra friske, smiler hun.