Med norsk hvete på bordet
Hvete er allsidig, og lett anvendelig. Den er uunnværlig i bakverk, men finnes også i mye fra pasta til sauser og supper. Det kan det bli god norsk kost av.
Hvete i maten
Hvete er svært allsidig, og kan brukes til mye. Den er nøytral i smaken, og inngår ofte i mat for ønsket tekstur. Hvete finnes i nesten all bakst, men også i pasta og en rekke sauser.
Vil du prøve deg på et fint surdeigsbrød som passer perfekt til suppe, finner du en oppskrift her.
Hvete kan også brukes i middagsretter i stedet for ris eller pasta. Inspirasjon til lun kyllingsalat med hel hvete og spinat (avbildet under) finner du her.
Hvete i det norske kostholdet
Hvete er rikt på karbohydrater (ca. 72%), proteiner (ca. 13%) og kostfiber (10,7%). Fettinnholdet for hele kornet er 1%. Næringsinnholdet varierer fra sesong til sesong, men også mellom de foredlede variantene.
Siktet hvetemel
Siktet hvetemel er finmalt av hvetekjernen, og er det mest brukte melet til baking. Det er fint og smakløst, og lett å anvende. Den brukes ofte alene til dessertbakst, pizza eller loff, men er god i kombinasjon med andre meltyper med dårlig bakeevne.
Sammalt hvetemel
I sammalt hvetemel males både skallet og kjernen av kornet sammen, og finnes i ulike grovhetstyper. Jo grovere, desto mer næringsrikt. Fullkornsmel er sammalt mel med 100% grovhet.
Helkornshvete
Helkornshvete er hele korn av hveten. Den kan fint brukes i brød, men må da trekke i kokende dagen før bruk.
Hvetekim
Hvetekim er det som anses som «embryoet» av hveten, og er nok en av de mest næringstette delene av kornet. Det inneholder mer karbohydrater, fett og proteiner, men er også rikt på vitamin B, vitamin E og jern.
Kruskakli
Kruskakli, eller hvetekli, er skallet på hvetekornet, og inneholder mye kostfiber som er bra for tarmfunksjonen.
Semulegryn
Semulegryn kommer fra den innerste, hardeste delen av kjernen av hveten som grovmales til store partikler. Semulegryn er spesielt kjent som en komponent i grøt fra et tradisjonelt, norsk kosthold, men brukes også i pasta, couscous og bulgur. Semolina er det samme, bare fra durumhvete, og det er det som ofte brukes for å lage pasta.
Spelt
Spelt er et eget, urgammelt slag i hvetefamilien. Det finnes også i flere varianter etter foredling, og er populært i brød. Spelt er IKKE glutenfritt.
Norsk hvete
Hvete er den mest utbredte kulturplanten i verden i areal, og den nest meste i mengde etter mais. Kina, India og Russland er de største hveteprodusentene og -eksportørene, og hveten står for en femtedel av verdens kaloriinntak. Det gjør hveten til en veldig viktig matplante, og en viktig del av det globale kostholdet. Den har også en viktig kulturell plassering, i kristendommen, jødedommen og islam, og gresk, romersk og sumerisk mytologi.
I 2020 produserte Norge 325 400 tonn hvete. Dette varierer fra år til år, men de to siste årene har vi hatt veldig høye hveteavlinger med gode kvaliteter. Mest går til mat, men noe også til dyrefór. I dag blandes mye av det norske hvetemelet med importert, fordi proteininnholdet er noe lavt for å oppnå ønsket heveegenskaper hos bakevarer. Les mer om å bake med norsk mel her.
Norsk hvetevisjon
Vi samarbeider med Opplysningskontoret for brød og korn for å fremme norsk hvete i kostholdet, og gjennom matkornpartnerskapet har vi et mål om å øke norskandelen fra 55-65% til 90%, og stabilisere den på et høyt nivå. Les mer om matkornpartnerskapet her. Vi jobber også for å kunne merke flere brød med Nyt Norge etter merkets kriterier.
Det er smakfullt, næringsrikt og matsikkert!
Vil du lære mer om andre kornsorter, har vi andre artikler med oppskrifter, næringsinnhold og vekst i Norge for henholdsvis bygg, havre og rug.